Holdninger og verdier

KAPITTEL 7 – HOLDNING OG VERDIER

Det er viktig å skille mellom holdning og mening.

1.       Holdninger er et begrep som vi i utgangspunktet bruker for å beskrive noe vi ikke kan se. En persons holdninger lar seg ikke beskrive direkte, men kommer til uttrykk gjennom ytringer og gjennom handlinger.

Når man har en mening om noe er det som regel ikke involvert mye følelser sånn som det er i en holdning. Holdninger er gjerne rettet mot enkeltfenomener mens verdier er rettet mot hele klasser av fenomener. Mange har holdninger basert på livsverdier, f.eks. muslimer har visse holdninger basert på sin religion.

2.  En holdning er en kombinasjon av tre separate reaksjoner på en bestemt hendelse. Et bestemt fenomen eller et bestemt objekt. Det skilles mellom kognitive(tankemessige), affektive(følelsesmessige) og atferdsmessige reaksjoner. En person har ikke noen holdning før han eller hun forholder seg til en hendelse, et fenomen eller et objekt. Gjennom disse prosessene vil person etterhvert danne en tendens for hvordan han senere vil møte dette objektet o.l. Denne modellen blir også kalt for ABC- modellen (A=Affect B=Behavior og C=Cognitive)

3.      
      Kognitiv dissonans betyr ifølge Leon Festinger er en persons holdninger normalt i overensstemmelse med hverandre. Videre hevder han at en person vil opptre i tråd med sine og holdninger, og at de ulike ting vedkommende foretar seg i stor grad er konsistensen. Sentralt i teorien om kognitiv dissonans står begrepet kognitiv element som viser til en persons tanker eller oppfatninger(kognisjon) av seg selv, av sine omgivelser eller av sine handlinger.

Begrepet dissonans betyr i denne sammenhengen et manglende samsvar mellom to eller flere kognitive elementer. F.eks.: A) jeg røyker, B) røyking er farlig. Personen som opplever dissonans som ubehagelig, vil foreta seg noe for å få den redusert. I tillegg vil personen prøve å unngå informasjon og situasjoner som kan være til skade og øke opplevelsen av dissonans.

Læringsteorier

Kognitiv læringsteori

Sentrale begreper (1896-1980)

·         Kognitive strukturer- mentale redskaper for erkjennelser og kunnskap.

·         Skjema og grunnpilarer i strukturene

·         Skjemaene blir konstruert av individet, det skjer en mental bearbeiding.

Assimilasjon

Når barnet oppfatter hendelser, objekter og personer ut ifra sin kognitive struktur, dvs. tolker hendelser og ting ut ifra skjemaer man allerede har. Det som ikke barn kan assimilere, eksisterer ikke for barna. Assimilasjon driver barnets utforskning.

Akkomodasjon

Akkommodasjon – endrer/tilpasser skjemaene. Dette er nødvendig for å utvikle kunnskap og nye handlinger.

Perioder i den tankemessige utviklingen

·         Sensomotoriske stadiet (0-2 år)

·         Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)

·         Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år)

·         Formell operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)

Sensomotoriske stadiet (0-2 år)

Barnets erkjennelse foregår gjennom sansing og motorikk. Barnets kunnskap er fullstendig bundet til det hun/han kan se og gjøre med tingene. Barnet kan egentlig ikke tenke i den forstand at hun/han kan manipulere med indre representasjoner av ytre ting og hendelser. I løpet av denne perioden tilegner barnet seg fire erkjennelsesmessige kategorier – objekt, rom, kausalitet (årsak/virkning) og tid. Først som handlingskategorier, og etter hvert som begrepskategorier. Utviklingen av objektpermanens – barnets viten er knyttet til egne handlinger. Barnet kan ikke løse problemer i tankene alene.

Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)

Utvikling av symbolfunksjonen – barnet utvikler systemer for indre representasjon av ting og hendelser. De ytre handlingene flytter inn på det indre plan. I begynnelsen er begrepene ustabile og skifter innhold etter situasjonen. Fra barnet er 4-år blir tenkingen mer nært knyttet til den direkte persepsjonen. Den er intuitiv.

Egosentrisme – barnet tenker det han/hun selv ser. Tenkingen er sentrert omkring eget jeg. Tar utgangspunktet i seg selv og egen situasjon.

Animisme

Er et resultat av egosentrisme – døde ting er lik en selv, slår seg, sover osv.

Irreversibel tenking – klarer ikke å snu tankerekkene.

Konkret (operasjonelt 7-11 år)

Klarer å tenke logisk og formålsbevisst, dvs. operasjonelt.

Konkret – kun ved tingene foran seg at barnet klarer å kategorisere, foreta sammenligninger og trekke slutninger. De kan også systematisk analysere alle muligheter i en situasjon og trekke de logisk riktige slutningene på grunnlag av gitte antakelser, hypotetisk-deduktiv tenking.

Maslow behovspyramide

Prososial atferd

Ordet betyr:

• God sosial atferd
• Positiv atferd
• Prososial atferd
• Altrustisk atferd

Fase 1: Egoistisk atferd
Fase 2: Orientering
Fase 3: Et ønske omtilslutning fra andre
Fase 4: Evnen til å vise empati/skyldfølelse
Fase 5: Internalisering

Definisjon på tenking: Er en indre aktivitet der en manipulerer med indre representasjoner for å ytre ting og hendelser.

"Egg" er både en forestilling basert på hukommelse, et begrep, et ord og kan inngå som et ord en setning og data nye betydning.

Kognitiv psykologi er forskning på tenking og forestillinger
(Noam Chomsky)
Informasjonsteknologi: Mennesket som en informasjonsbehandler
Kognitive perspektiver på emosjoner og personlighet:
Kognitiv stil
Adrenalineksperiment
Kognitiv terapi: Behandle uheldige tankemønstre:
Tvangstanker og urimelige krav til seg selv
(Deprimerte)

Kognitiv læringsteori:
Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser og erfaringer er unik.
To sentrale lagringsenheter
- Kortidsminne (KTM)
- Langtidsminne (LTM)

Utvilingsøkologi

Utviklingsøkologi - (dynamisk samspill med omgivelsene)

• Mikrosystem: Nærmiljøet barn og unge ferdes i.
• Forskjell på å vokse opp på Grunerløkka og i Lofoten.
• Hjem, barnehage, skole og nabolag.
• Den viktigste delen av oppvekstsystemet.
• Mesosystem (meso=midten): Betegner samspillet mellom de forskjellige arenaene barn og unge ferdes i.
• Forholdet mellom skole og hjem
• Eks. Foreldre som aldri stiller på foreldremøter og stiller seg likegyldig til barnas læring.
• Forholdet mellom venner, familien og nabolaget.

Eksosystemet (ekso=utenfor):Arenaer der barn og unge sjelden eller aldri er til stede, men der det likevel skjer ting som påvirker barnet.
Foreldrenes arbeidsplass - Lokal samfunnet
Avgjørelser i skolestyret, kommunestyret osv. 
Makrosystemet (makro=stor) - Samfunnsplan
Verdier, ritualer, tradisjoner, livssyn, politiske ideologier, den økonomiske politikken osv. i den kulturen der oppveksten foregår.

Sammenhengen mellom arv og miljø
Arv er viktigst (biologisk psykologi)
Miljøet er viktigst (sosialpsykologi)
Arv og miljø har like stor betydning (systemperspektivet)
Barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet omkring (humanistisk psykologi)

Teorier om menneskets utvikling
Sosial læring: Et viktig begrep, fordi stadiemodeller handler om dette. Imitasjon og modellæring.

Eriksons 8 faser i den sosiale utviklingen:
Tidligere psykoanalytiker
Født 1902 og døde 1994
Gjort mye for barns rettigheter
0-1,5 år - tillit eller mistillit
Behovstilfredsstillelse og omgivelsenes evne til å gi dette:
Barnet utvikler en grunnleggende tillit eller mistillit til omgivelsene. 
Barnet har krav og foreldrene har krav, for eksempel i forhold til søvn og mat
Sosialisering/oppdragelse i forhold til forbud (ikke riv ned det!) osv.
Fra "ikke sosial fase til utvikling av jeg-bevissthet.
1,5 - 3 år Grunnleggende selvstendighet/skam og tvil 
Barnet går en stadig sterkere jeg-bevissthet
Presosial/egosentrisk atferd (klarer i begrenset grad å tilpasse seg andre)
Krav om renslighet kan føre til en følelse av nederlag.
3-6 år Inititativ eller skyldfølelse
Utvidelse av den sosiale kretsen
Kjønnsidentitet
Grensesetting: Ved uklare grenser kan barnet generalisere skyldfølelse
Barnet må være sikker på hvor grensene går mellom hva som er akseptabel og ikke-akseptabel atferd. 
6-12 år Arbeidsgiver eller underlegenhet
Sammenligner seg mer med andre f.eks. i skolen og idrett.
Utvikler empati og selvinnsikt (som regel)
Evne til metarefleksjon over for eksempel sosiale relasjoner, ting som har vært sagt og eksistensielle spørsmål (tror på gud, og tenker på døden)
(13 år - tidlig voksen alder) Identitet og rollekonflikt 
Puberteten
Utvikler evnen til å tenke logisk om abstrakte situasjoner
Sammenligne seg selv med andre. 
(Tidlig voksenalder) Nærhet eller isolasjon 
Personen modnes for vennskap og kjærlighet på et dypere plan
Sosial modenhet
Finne sin plass i arbeidslivet
Dersom en ikke lykkes med dette, kan en følelse av isolasjon tilta. 
Arbeidsledighet og rusmisbruk.
Produktivitet eller stillstand (midtveis i livet)
Evnen til å finne lykke og mening i familieliv og arbeid.
Klare forskjeller mellom de som lykkes og de som mislykkes
Å mislykkes med dette kan føre til en følelse av nederlag og kan få utslag som f.eks. sterk selvopptatthet eller tilbakevending til atferd fra tidligere stadier.
Jeg-integritet eller fortvilelse-alderdom
Jeg-integritet i siste fase vil si at vi har en følelse av å ha funnet mening i tilværelsen.
Vi kan forsone oss med at livet går videre med nye generasjoner og at livet tar slutt. 

Arv og miljø

Arv
Hva påvirker mest? - miljøet
Livets begynnelse: 23+23 kromosomer smelter sammen.
Alle celler i kroppen har 46 kromosomer, unntaket er kjønnscellene
Et menneske har om lag 25 000 gener.
Genene styrer den fysiske-motoriske utviklingen.
Genene finnes i dominant og recessiv utgave - rulle tunge

Miljø
Miljøet er alt som omgir oss fra fødselen, ja faktisk før det også - røyking, drikking og stresshormoner kan påvirke den unge i magen.
Generalisert angst
Sosialisering - vokse inn i en kultur med familie, venner, kontaktnett. 
Sosialisering er å vokse inn i et samfunn og en kultur med bestemte normer og verdier.
Primær og sekundærsosialisering. Den første og mest gjennomgripende form for sosialisering - familien
Sekundærsosialisering - styrer individet inn i nye roller og funksjoner. Barnehage, skole, fritidsaktiviteter, idrett, venner osv. 

Oppgaver

Oppgave 1.  
Platon mente at sjelen er fri, i og med kropp og sjel er atskilt. Han mente at sansenes verden står imot ideens verden. Med dette blir Platons syn dualistisk. Her er forholdet mellom kropp og sjel som er i fokus. Dualismen var en reaksjon mot mekanismen, sammen med vitalismen. I dualismen var det viktig at sjelen har eksistert i ideenes verden før den tok bolig i kropp.

Hvem var Platon?
Platon ble født ca. 427 f.kr. og han døde ca. 347 f.kr. Han var meget innflytelsesrik gresk filosof, som i ettertid er kjent for sine filosofiske dialoger. Han var også en elev av Sokrates.

Hva er dualismen?
Dualismen betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen f.eks. kropp og sjel. Man betegner altså verden i to forskjellige sfærer som er vesenforskjellige, men som begge eksisterer og/eler er likeverdige. Den mest brukte betegnelsen av dualismen er kropp/sjel. Hvor det står for det synspunkt at kroppen og sjelen er fundamentalt forskjellige substanser som eksisterer hver for seg.

Oppgave 2. 
Vitenskapelighet - Det er to ting som kan sikre det nemlig - metode og resultat. Metoden skal garantere for at teoriene er utviklet på holdbare måter, og hvis man kan vise til resultater som underbygger disse teoriene, har vi en sterk indikasjon på metoden fungerer.

Oppgave 3. 
Freud ble født 6.mai.1856 i Tsjekkia. Han er grunnleggeren av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen, som benyttes for å referere til både modell for studier av menneskesinnet en personlighetsteori og en behandlingsteori av psykiske lidelser. Han er også utviklet en psykodynamiske teori. Freud anså menneskets psyke for å bestå av tre aspekter eller deler:
- ID (pre-bevvist, instinktivt gledesøkende), Superego (ubevisst indre moral), Ego (bevisst realitetsorientert)