Læringsteorier

Kognitiv læringsteori

Sentrale begreper (1896-1980)

·         Kognitive strukturer- mentale redskaper for erkjennelser og kunnskap.

·         Skjema og grunnpilarer i strukturene

·         Skjemaene blir konstruert av individet, det skjer en mental bearbeiding.

Assimilasjon

Når barnet oppfatter hendelser, objekter og personer ut ifra sin kognitive struktur, dvs. tolker hendelser og ting ut ifra skjemaer man allerede har. Det som ikke barn kan assimilere, eksisterer ikke for barna. Assimilasjon driver barnets utforskning.

Akkomodasjon

Akkommodasjon – endrer/tilpasser skjemaene. Dette er nødvendig for å utvikle kunnskap og nye handlinger.

Perioder i den tankemessige utviklingen

·         Sensomotoriske stadiet (0-2 år)

·         Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)

·         Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år)

·         Formell operasjonelle stadiet (fra ca. 11 år)

Sensomotoriske stadiet (0-2 år)

Barnets erkjennelse foregår gjennom sansing og motorikk. Barnets kunnskap er fullstendig bundet til det hun/han kan se og gjøre med tingene. Barnet kan egentlig ikke tenke i den forstand at hun/han kan manipulere med indre representasjoner av ytre ting og hendelser. I løpet av denne perioden tilegner barnet seg fire erkjennelsesmessige kategorier – objekt, rom, kausalitet (årsak/virkning) og tid. Først som handlingskategorier, og etter hvert som begrepskategorier. Utviklingen av objektpermanens – barnets viten er knyttet til egne handlinger. Barnet kan ikke løse problemer i tankene alene.

Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)

Utvikling av symbolfunksjonen – barnet utvikler systemer for indre representasjon av ting og hendelser. De ytre handlingene flytter inn på det indre plan. I begynnelsen er begrepene ustabile og skifter innhold etter situasjonen. Fra barnet er 4-år blir tenkingen mer nært knyttet til den direkte persepsjonen. Den er intuitiv.

Egosentrisme – barnet tenker det han/hun selv ser. Tenkingen er sentrert omkring eget jeg. Tar utgangspunktet i seg selv og egen situasjon.

Animisme

Er et resultat av egosentrisme – døde ting er lik en selv, slår seg, sover osv.

Irreversibel tenking – klarer ikke å snu tankerekkene.

Konkret (operasjonelt 7-11 år)

Klarer å tenke logisk og formålsbevisst, dvs. operasjonelt.

Konkret – kun ved tingene foran seg at barnet klarer å kategorisere, foreta sammenligninger og trekke slutninger. De kan også systematisk analysere alle muligheter i en situasjon og trekke de logisk riktige slutningene på grunnlag av gitte antakelser, hypotetisk-deduktiv tenking.

Maslow behovspyramide

Prososial atferd

Ordet betyr:

• God sosial atferd
• Positiv atferd
• Prososial atferd
• Altrustisk atferd

Fase 1: Egoistisk atferd
Fase 2: Orientering
Fase 3: Et ønske omtilslutning fra andre
Fase 4: Evnen til å vise empati/skyldfølelse
Fase 5: Internalisering

Definisjon på tenking: Er en indre aktivitet der en manipulerer med indre representasjoner for å ytre ting og hendelser.

"Egg" er både en forestilling basert på hukommelse, et begrep, et ord og kan inngå som et ord en setning og data nye betydning.

Kognitiv psykologi er forskning på tenking og forestillinger
(Noam Chomsky)
Informasjonsteknologi: Mennesket som en informasjonsbehandler
Kognitive perspektiver på emosjoner og personlighet:
Kognitiv stil
Adrenalineksperiment
Kognitiv terapi: Behandle uheldige tankemønstre:
Tvangstanker og urimelige krav til seg selv
(Deprimerte)

Kognitiv læringsteori:
Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser og erfaringer er unik.
To sentrale lagringsenheter
- Kortidsminne (KTM)
- Langtidsminne (LTM)

Utvilingsøkologi

Utviklingsøkologi - (dynamisk samspill med omgivelsene)

• Mikrosystem: Nærmiljøet barn og unge ferdes i.
• Forskjell på å vokse opp på Grunerløkka og i Lofoten.
• Hjem, barnehage, skole og nabolag.
• Den viktigste delen av oppvekstsystemet.
• Mesosystem (meso=midten): Betegner samspillet mellom de forskjellige arenaene barn og unge ferdes i.
• Forholdet mellom skole og hjem
• Eks. Foreldre som aldri stiller på foreldremøter og stiller seg likegyldig til barnas læring.
• Forholdet mellom venner, familien og nabolaget.

Eksosystemet (ekso=utenfor):Arenaer der barn og unge sjelden eller aldri er til stede, men der det likevel skjer ting som påvirker barnet.
Foreldrenes arbeidsplass - Lokal samfunnet
Avgjørelser i skolestyret, kommunestyret osv. 
Makrosystemet (makro=stor) - Samfunnsplan
Verdier, ritualer, tradisjoner, livssyn, politiske ideologier, den økonomiske politikken osv. i den kulturen der oppveksten foregår.

Sammenhengen mellom arv og miljø
Arv er viktigst (biologisk psykologi)
Miljøet er viktigst (sosialpsykologi)
Arv og miljø har like stor betydning (systemperspektivet)
Barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet omkring (humanistisk psykologi)

Teorier om menneskets utvikling
Sosial læring: Et viktig begrep, fordi stadiemodeller handler om dette. Imitasjon og modellæring.

Eriksons 8 faser i den sosiale utviklingen:
Tidligere psykoanalytiker
Født 1902 og døde 1994
Gjort mye for barns rettigheter
0-1,5 år - tillit eller mistillit
Behovstilfredsstillelse og omgivelsenes evne til å gi dette:
Barnet utvikler en grunnleggende tillit eller mistillit til omgivelsene. 
Barnet har krav og foreldrene har krav, for eksempel i forhold til søvn og mat
Sosialisering/oppdragelse i forhold til forbud (ikke riv ned det!) osv.
Fra "ikke sosial fase til utvikling av jeg-bevissthet.
1,5 - 3 år Grunnleggende selvstendighet/skam og tvil 
Barnet går en stadig sterkere jeg-bevissthet
Presosial/egosentrisk atferd (klarer i begrenset grad å tilpasse seg andre)
Krav om renslighet kan føre til en følelse av nederlag.
3-6 år Inititativ eller skyldfølelse
Utvidelse av den sosiale kretsen
Kjønnsidentitet
Grensesetting: Ved uklare grenser kan barnet generalisere skyldfølelse
Barnet må være sikker på hvor grensene går mellom hva som er akseptabel og ikke-akseptabel atferd. 
6-12 år Arbeidsgiver eller underlegenhet
Sammenligner seg mer med andre f.eks. i skolen og idrett.
Utvikler empati og selvinnsikt (som regel)
Evne til metarefleksjon over for eksempel sosiale relasjoner, ting som har vært sagt og eksistensielle spørsmål (tror på gud, og tenker på døden)
(13 år - tidlig voksen alder) Identitet og rollekonflikt 
Puberteten
Utvikler evnen til å tenke logisk om abstrakte situasjoner
Sammenligne seg selv med andre. 
(Tidlig voksenalder) Nærhet eller isolasjon 
Personen modnes for vennskap og kjærlighet på et dypere plan
Sosial modenhet
Finne sin plass i arbeidslivet
Dersom en ikke lykkes med dette, kan en følelse av isolasjon tilta. 
Arbeidsledighet og rusmisbruk.
Produktivitet eller stillstand (midtveis i livet)
Evnen til å finne lykke og mening i familieliv og arbeid.
Klare forskjeller mellom de som lykkes og de som mislykkes
Å mislykkes med dette kan føre til en følelse av nederlag og kan få utslag som f.eks. sterk selvopptatthet eller tilbakevending til atferd fra tidligere stadier.
Jeg-integritet eller fortvilelse-alderdom
Jeg-integritet i siste fase vil si at vi har en følelse av å ha funnet mening i tilværelsen.
Vi kan forsone oss med at livet går videre med nye generasjoner og at livet tar slutt. 

Arv og miljø

Arv
Hva påvirker mest? - miljøet
Livets begynnelse: 23+23 kromosomer smelter sammen.
Alle celler i kroppen har 46 kromosomer, unntaket er kjønnscellene
Et menneske har om lag 25 000 gener.
Genene styrer den fysiske-motoriske utviklingen.
Genene finnes i dominant og recessiv utgave - rulle tunge

Miljø
Miljøet er alt som omgir oss fra fødselen, ja faktisk før det også - røyking, drikking og stresshormoner kan påvirke den unge i magen.
Generalisert angst
Sosialisering - vokse inn i en kultur med familie, venner, kontaktnett. 
Sosialisering er å vokse inn i et samfunn og en kultur med bestemte normer og verdier.
Primær og sekundærsosialisering. Den første og mest gjennomgripende form for sosialisering - familien
Sekundærsosialisering - styrer individet inn i nye roller og funksjoner. Barnehage, skole, fritidsaktiviteter, idrett, venner osv. 

Oppgaver

Oppgave 1.  
Platon mente at sjelen er fri, i og med kropp og sjel er atskilt. Han mente at sansenes verden står imot ideens verden. Med dette blir Platons syn dualistisk. Her er forholdet mellom kropp og sjel som er i fokus. Dualismen var en reaksjon mot mekanismen, sammen med vitalismen. I dualismen var det viktig at sjelen har eksistert i ideenes verden før den tok bolig i kropp.

Hvem var Platon?
Platon ble født ca. 427 f.kr. og han døde ca. 347 f.kr. Han var meget innflytelsesrik gresk filosof, som i ettertid er kjent for sine filosofiske dialoger. Han var også en elev av Sokrates.

Hva er dualismen?
Dualismen betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen f.eks. kropp og sjel. Man betegner altså verden i to forskjellige sfærer som er vesenforskjellige, men som begge eksisterer og/eler er likeverdige. Den mest brukte betegnelsen av dualismen er kropp/sjel. Hvor det står for det synspunkt at kroppen og sjelen er fundamentalt forskjellige substanser som eksisterer hver for seg.

Oppgave 2. 
Vitenskapelighet - Det er to ting som kan sikre det nemlig - metode og resultat. Metoden skal garantere for at teoriene er utviklet på holdbare måter, og hvis man kan vise til resultater som underbygger disse teoriene, har vi en sterk indikasjon på metoden fungerer.

Oppgave 3. 
Freud ble født 6.mai.1856 i Tsjekkia. Han er grunnleggeren av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen, som benyttes for å referere til både modell for studier av menneskesinnet en personlighetsteori og en behandlingsteori av psykiske lidelser. Han er også utviklet en psykodynamiske teori. Freud anså menneskets psyke for å bestå av tre aspekter eller deler:
- ID (pre-bevvist, instinktivt gledesøkende), Superego (ubevisst indre moral), Ego (bevisst realitetsorientert)

Parapsykologi

Parapsykologi handler om om forskjellige mer eler mindre uforklarlige fenomener som noen mennesker hevder de opplever. Vi deler gjerne parapsykologien i hovedkategorier, og de to mest sentrale er ekstrasensorisk persepsjon (ESP) eller telekinese.


Ekstrasensorisk persepsjon handler ganske enkelt om "oppfattelse" utenom sansene, og her er det spesielt synssansen og hørselssansen det dreier seg om. Synske personer, folk som kan finne vannårer eller som finner ting eller personer som er blitt borte, mener å ha en høy grad av ESP. De vanligste formene som innebærer ekstrasensorisk persepsjon, er telepati og klarsynthet.
Telepati er det vi ofte kaller tankeoverføring eller tankelesing og handler om at man klarer å få kjennskap til en annen persons tanker og følelser kun gjennom mental kontakt med denne personen. Dette skjer altså uten bruk av språk, tegn eller annen fysisk kommunikasjon. I flere år har man drevet eksperimenter for å finne ut om telepati virkelig eksisterer, men til nå har man ikke klart det. Den varianten av telepati som tryllekunstnere driver med, er imidlertid ikke basert på ESP. Deres for for tankelesing, der de f.eks. ramser opp hvilke gjenstander du sitter på og holder på, er basert på forskjellige triks.
Klarsynthet eller synskhet er en evne der man f.eks. klarer å se inn i framtiden, dvs. beskrive hendelser som skal finne sted, men det kan også handle om å "motta" synsinntrykk (eventuelt sanseinntrykk) fra fortiden. Framsynthet eller forutanelse innebærer at en person med denne evnen kan "se" hendelser før de inntreffer. Deja vu, som er den følelsen du får når du kjenner på deg at denne situasjonen har du vært i før, er også et eksempel på dette.
Det hersker uenighet om tolkningen av disse studiene. Det finnes i dag få eller ingen studier som vitenskapen aksepterer som bevis på at slike fenomener eksisterer. I de fleste tilfeller hvor tilsynelatende funn er rapportert har suksesskriteriene vært uklare, eller det har ikke vært mulig å gjenta resultatet under kontrollerte betingelser, noe som ofte forklares med at de paranormale evnene forsvinner når skeptiske personer er i nærheten. 
Det finnes også andre fenomener innenfor parapsykologien. Det er noe vi kaller anomale erfaringer og handler om det som kalles "ut-av-kroppen-opplevelser" og "tidligere-liv-erfaringer". Det er tale om opplevelser og erfaringer som nage har gjort, men som det er vanskelig å finne forklaringer på. Den menneskelige hjernen mottar, behandler og oppbevarer så mange impulser at det er vanskelig å forklare hvordan og hvorfor den iblant fungerer som den gjør. 
Det dreier seg også et annet område, det som kalles apparisjonale fenomener, og som dreier seg om ånder og spøkelser. Et eksempel på det kan være såkalte poltergeist-fenomener. Dette er et samleord for en rekke mystiske og forstyrrende fenomener som det ikke finnes noen naturlig og tilsynelatende enkel forklaring på. Det kan f.eks. være bankelyder i huset, trapper som knirker uten at noen går i dem, eller bilder som faller ned. Det virker som det usynlige krefter til stede som utløser "bråket", og tidligere trodde mange det av skrømt, gjerne onde onder, som drev på. Nå idag er det ingen som tror på sånt, men likevel har vi ikke funnet svaret på hva som utløser det. 
Det finnes så langt ingen gode svar og forklaringer på parapsykologiske fenomener som alle kan være enige om, hvorfor noen mennesker hevder at de har slike opplevelser, og andre ikke.